Det norrøne verdensbildet

Verden ble ikke skapt av ingenting, men formet av urjotnen Ymes kropp da Odin og brødrene hans slo ham ned. Fra kjøtt ble jord, fra blod ble hav, og fra hodeskallen ble himmelen. Midt i dette universet binder verdenstreet Yggdrasil de ni verdener sammen.

I norrøn mytologi ligger verden midt i det store tomrommet Ginnungagap, mellom det brennende Muspelheim i sør og det iskalde Nivlheim i nord. Verden ble skapt da Odin, Vile og Ve drepte urjotnen Yme og formet verden av kroppen hans. Jorden ble laget av kjøttet, havene av blodet, fjellene av knokler og tennene, og himmelen av hodeskallen. Himmelhvelvingen holdes oppe av fire dverger: Austre, Vestre, Nordre og Søndre. Gudene skapte også stjernene av gnister fra Muspelheim og satte solen og månen i faste baner over himmelen. Sol og Måne kjører hver sin vogn over himmelen, jaget av ulvene Skoll og Hati, som til slutt sluker dem ved Ragnarok. Ved himmelens ende sitter jotnen Ræsvelg i ørneham, og vinden oppstår når han slår med vingene. Jorden beskrives som flat og omgitt av hav. Ytterst i havet ligger Midgardsormen rundt verden og biter seg selv i halen. Utenfor menneskenes verden ligger jotnenes rike Utgard. Innenfor ligger Midgard, som gudene skapte for menneskene av Ymes øyenbryn. Innerst ligger Åsgard, gudenes rike, hvor blant annet Valhall finnes. Midt i Åsgard står verdenstreet Yggdrasil, som strekker greinene over himmelen og røttene ned i underverdenen. Treet har tre røtter: én hos æsene, én hos rimtussene og én over Nivlheim, der ormer gnager på røttene. På Valhall står geita Heidrun og hjorten Eiktyrne og lever av treet. Fra Åsgard går regnbuebroen Bifrost, voktet av Heimdall. En annen bro, Gjallarbrua, leder til dødsriket Helheim, der Hel hersker og hunden Garm vokter inngangen. I norrøn mytologi blir verden ikke skapt av ingenting, men formet av noe som allerede eksisterer. Skapelsen skjer gjennom drapet på Yme, og mytene knytter derfor skapelse og ødeleggelse tett sammen. Fortellingene gir også et innblikk i hvordan menneskene i norrøn tid forsto verden, gudene og menneskets plass i universet. Kilder: Gylvaginning, Voluspå, Grimnesmål og Vavtrudnesmål.